Bridge Agricola, eller Bridge draft, er et spesielt oppsett der alle bordene tildeles de samme start piles for occupations og minor improvements (samme format benyttes i bridgekonkurranser, derav navnet). På den måten vil spillerne konkurrere både mot spillerne på samme bord (som vanlig) og mot en spiller på hvert av de til sammen Y bordene som har fått utdelt samme start pile. Ved bridge draft utdeles to sett turneringspong; i tillegg til poengene for plassering på bordet tildeles poeng for plassering i ‘bridge draft-gruppa. For dette kan samme en tilpasset versjon av poengsystemet som benyttes for plassering på bordene, dvs.
- Y = 2: 3 – 1 (for 1. og 2. plass)
- Y = 3: 6 – 3 – 1 (for 1., 2. og 3. plass)
- Y = 4: 10 – 6 – 3 – 1 (for 1., 2., 3. og 4. plass)
- Y = 5: 15 – 10 – 6 – 3 – 1 (for 1., 2., 3., 4. og 5. plass) etc.
For at konkurransen mellom spillere med samme starthånd på ulike bord skal bli rettferdig og meningsfull, må det legges til rette for at starthendene får samme forutsetninger på alle bordene. Det kan gjøres slik:
- Vanlig trekk-ett-send-resten-videre draft må erstattes med 10/7 draft (eller tilsvarende) for at ikke forutsetningene for å lykkes med samme starthender skal vannes eller viskes ut.
- Spillere med samme hånd skal ha samme plassering på alle bordene.
- Spiller med samme hånd er starting player i Runde 1 på alle bordene.
- Rekkefølgen på rundekortene skal være den samme på alle bordene.
I tillegg til konkurransen mot spillere med samme hånd på de andre bordene, skal også resultatene innad på hvert enkelt bord skal telle i konkurransen. Starthendene må derfor være så jevngode som mulig.
Disse forutsetningene gjør at turnering med bridge draft krever mye forberedelse. Gjennomføringen vil ble betydelig forenklet dersom en medhjelper som ikke er med i konkurransen kan foreta trekninger, finne fram kort etc etc. Synkronisering av spillene på alle bordene forenkler også logistikken.
Følgende forberedelser er nødvendig:
- Trekning av starthender. Alle Occupations og Minors i decks som skal være med i spillet sorteres (i regneark, program el.l.) på grunnlag av power og deles inn i et antall, forslagsvis 7 eller 8 like store grupper. Gruppe 1 består av den beste 1/7 (eller 1/8) av kortene, gruppe 2 av den neste 1/7 (eller 1/8) etc. Hver starthånd tildeles et tilfeldig, unikt kort fra hver gruppe + et ekstra kort fra gruppene 2, 3 og 4 (bare gruppene 2 og 3 dersom det benyttes 8 grupper). Dette muliggjør komboer mellom tilnærmet jevngode kort. Starthendene nummeres fra 1 til 4, som også svarer til startrekkefølgen i Runde 1.
- Trekning av rundekortrekkefølge gjøres på forhånd, ved at rundekortrekkefølgen på bordet som først flipper det aktuelle rundekortet bestemmer rundekortrekkefølgen på alle bordene, eller ved at bordene benytter én felles rundekortrekkefølge og neste runde starter med felles flipping av rundekortet når alle bordene er klare for det (neste spill vil jo uansett ikke starte før alle bordene er ferdige).
- Trekning av bordsammensetning gjøres på forhånd som i vanlige turneringer.
- Trekning av plasseringen på hvert bord (og dermed hvilke spillere som skal utgjøre bridge draft-gruppene) gjøres også på forhånd. Spillerne plasseres med klokka i rekkefølgen Spiller 1 – Spiller 2 –Spiller 3 – Spiller 4.
- Trekning av starting player gjøres etter at alle spillerne har fått sine kort. Trekningen gjøres felles for alle bordene, dvs. at dersom Spiller 3 trekkes som starting player, er Spiller 3 starting player ved alle bordene.
Trekningene gjøres separat for hvert spill. Følgende metode kan benyttes ved praktisk tilrettelegging for hvert spill:
- Det trekkes 4 starthender, hver med 10 Occupations og 10 Minors.
- Separate lister med Occupations og Minors for hver spiller, til sammen 8 lister, skrives ut (av en person som ikke deltar i turneringen). Listene merkes og deles ut til hver av spillerne ved spillets start. Dersom nedkast til 7 kort skal gjøres separat for Occupations og Minors, deles lista over Minors ut etter at Occupations er valgt. Det er mulig å gjennomføre dette uten at en medhjelper er til stede, ved at listene legges i konvolutter som er merket med spillnummer og spillernummer. I praksis finnes knapt annen løsning enn at spillerne sjøl plukker ut kortene de ifølge listene skal ha. Dette er en kritisk fase, som må organiseres godt for å unngå spredning av informasjon om kort som er på andre spilleres hender. Et forslag til metode er at Occupations og Minors sorteres i et antall, f.eks. 10, bunker etter plassering i alfabetet, med omtrent like mange kort i hver bunke. Spillerne blar gjennom relevante bunker og plukker de kortene de skal ha. Det er ikke tillatt å leite i bunkene etter at man har funnet det eller de kortene som står på egen liste.
Valg som må tas ved bruk av bridge draft i konkurransesammenheng:
- Hvilke decks det skal spilles med. Jo flere decks, desto vanskeligere blir gjennomføringen i praksis; det er flere kort å bla gjennom etc.
- Hvordan poengene fra plassering innad på bordet skal veies mot poengene fra plassering i bridge draft-gruppa? En diskusjon på FB resulterte i konsensus om at plasseringen i bridge draft-gruppa bør veie litt tyngre enn plasseringen på bordene for at det skal ha noen hensikt å organisere bridge draft. Et forslag er å veie poengene 3:4, dvs. at det i en turnering med 16 spillere (4 bord) gis poeng 10 – 6 – 3 – 1) for bridge draft-gruppa og 7,5 – 4,5 – 2,25 – 0,75 for plassering på bordene. Dersom turneringen omfatter spill uten bridge draft (f.eks. finalespill), bør turneringspoengene i denne (disse) runden(e) få samme totale vekt som spillene med bridge draft, i eksemplet ×1,75 (17,5 – 10,5 – 5,25 – 1,75).
- Hvilken metode som skal benyttes for poengfordeling i bridge draft-gruppa. Det er flere alternative metoder: (a) På grunnlag av oppnådde poeng i spill på hvert enkelt bord. En ulempe med dette, er at fellesbonuskort som spilles på ett bord men ikke på et annet, vil påvirke rangeringen i bridge draft-gruppa (og verdien av fellesbonuskort vil øke). (b) På grunnlag av relativ score i spill på hvert enkelt bord. En ulempe med dette, er at resultatene til de andre spillerne på bordet, og særlig et svært godt eller et svært dårlig resultat, har innflytelse på rangeringen. Siden begge metoder har svakheter, bør det vurderes å benytte dem sammen, f.eks. ved å gi begge samme vekt.
- Detaljer i metoden for fordeling av kort (antall power-grupper, antall kort fra ulike grupper), om Occupations og Minors skal kastes ned separat eller sammen, etc.
- Metode for å sikre at rundekortene fordeles på samme måte på alle bordene uten at spillerne får vite rundekortrekkefølgen før spillets gang tilsier det.